Tilpassa opplæring

Refleksjon rundt tema tilpassa opplæring (20.08.08)                Under læringsplakaten (K06) heter det seg at en skal; gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre, og at man skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Skolens og lærernes oppgaver blir da å bruke metoder, aktiviteter og arbeidsmåter som sikrer faglig og sosial utvikling ut i fra den enkelte elevs evner og forutsetninger.    Man kan grovt sett se på tilpassa opplæring fra to hovedsider;   • Den smale individualistiske forståelsen Inneholder stort fokus på individet, hver elev har sin egen individuelle opplæringsplan. • Den vide forståelsen; Tilpassa opplæring beskriver noen kvaliteter som bør være til stede ved skolens virksomhet. En skole som legger til rette for at alle skal lære.   Noen metoder som brukes for å drive tilpassa opplæring er blant annet;

·         Individuelle utviklingsplaner

·         Arbeidsplaner 

·         Intensive kurs

·         Læringsstiler

·         Aldersblanding

·         Temabasert undervisning

·         Mappemetodikk/vurdering

·         Varierte arbeidsmetoder (stasjoner)

·         Logg   Alle punktene jeg har nevnt over har noe bra for seg, men det er vanskelig å finne entydige dokumenter på at noen av disse fremmer læring for alle.  Forskning viser at man lærer best når man får satt kunnskapen ut i en sosial sammenheng. Tilpassa opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle er med på å legge til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap.    En av hovedutfordringene vi hører om fra lærere når det kommer til å tilpasse opplæringen er at de verken har tid, mulighet eller ressurser til å gjennomføre det. Tilpassa opplæring har ikke en fast definisjon fra verken departementet eller fagfolk på området. Det vil si at forståelsen av begrepet tilpassa opplæring er opp til den enkelte skole og lærer.  Andre viktige spørsmål en lærer må reflektere rundt er hva læring egentlig er, hvorfor det er viktig at vi lærer og skal vi lære mer, eller skal vi lære bedre? Det mangler bevissthet om disse spørsmålene i skolen. Ved siden av kunnskapstilegnelse er læring også å lære hvordan man kan bruke sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger til det beste for seg selv og fellesskapet. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger slik at han/hun får mulighet til å utvikle seg maksimalt, men det skal også legges vekt på at utviklingen er til det beste for fellesskapet og det framtidige samfunn. Du skal som lærer legge til rette så godt det lar seg gjøre ut i fra de forutsetninger du har å fremme tilpassa opplæring, men for at læring skal finne sted må elevens innsats være til stede. Det viktigste en elev gjør på skolen er å lære. Hvis vi setter mål nummer to til å hjelpe hverandre og lære, har vi mange og store ressurser i eget klasserom. Det er da en forutsetning at man kjenner elevene sine og ikke missbruker disse ressursene. Bruker man de på riktig måte vil det gi læringsutbytte for begge parter. Det vil føre til dybdelæring og forståelse, skape bedre refleksjoner rundt egen læring og finne nye innfallsvinkler. En undersøkelse (Dochy et al., 2002) målte effekten av ulike undervisningsmetoder. Målingen var hvor mye elevene husket etter 3 uker, uten forvarsel, og resultatene viste at å undervise andre i kunnskapen (medelever) kom på toppen (82%). Den tradisjonelle enhetsskolen eksisterer ikke lenger, det heter nå fellesskolen. Fellesskolen handler om at alle skal få like muligheter, alle skal utvikle et felles verdigrunnlag og felles grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, gjennom et felles lærestoff og innenfor rammen av et læringsfellesskap, og en skole hvor elevene hjelper hverandre å lære.