Dysleksi i et inkluderingsperspektiv 05.03.08
Jeg vil starte med definisjonen på dysleksi; en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet.
Videre er det viktig å slå fast at dysleksi rammer uavhengig av evnenivå. Det er viktig å ikke se alle dyslektikere over ett, har du møtt en dyslektiker, så har du møtt en dyslektiker. Metoder som fungerer bra for noen fungerer ikke alltid for andre.
Karakteristiske vansker for personer med dysleksi er svakere arbeidsminne, korttidsminne og lagringsminne. Andre vanlige vansker er gruppering/kategorisering, likheter/ulikheter, håndskrift/finmotorikk. Dette er vanlige vansker for dyslektikere, men trenger ikke gjelde alle. Ved siden av dette er vanlige tilleggsvansker for elever som ikke får hjelp lavt selvbilde, angst, depresjoner og konsentrasjonsproblemer. Eleven tenker ”jeg klarer ikke, rekker ikke å henge med, og det er fordi jeg er dum”. Bevissthet om egen diagnose er utrolig viktig for selvbildet. Det er derfor viktig at skolen tar disse problemene på alvor, og at hjelp settes inn så tidlig som mulig. Den norske skole har lenge vært preget av en ”vente og se” kultur, noe som har vist seg å gi uheldige utfall. Ser man derimot på land som Finland hvor hjelp settes inn så tidlig som mulig ser vi en mye mer positiv utvikling. På bakgrunn av dette kom stortinget med St.meld. nr. 16 (2006-2007) som fremmer tidlig innsats for livslang læring. For at hjelp- og støttetiltak for elever med dysleksi skal bli satt i gang så tidlig som mulig er det da viktig at skolen har utviklet verktøy som hjelper oss å kartlegge om en elev har spesielle behov. Det finnes flere tester som kartlegger elevers lese- og skriveferdigheter og det er skolens oppgave å bruke dette aktivt. Det kan på de første årene på skolen være utfordrende å teste om en elev har dysleksi, da eleven ikke kan lese og skrive enda, men fra 3 klasse av er det forventet at eleven kan lese. Det betyr ikke at man ikke kan jobbe med forebyggende tiltak, det kan man gjøre helt ned på barnehage nivå. Dysleksiforbundet har jobbet med et prosjekt kalt ”dysleksivennlig skole”. Målet er å inspirere og gi konkret hjelp til skoler som jobber for å tilrettelegge undervisningen for elever med lese- og skrivevansker. Fokuset skal flyttes over på hva som fungerer isteden for hva som ikke fungerer. Dette skal man få til gjennom både fagkunnskap og brukererfaringer. En dysleksivennlig skole er inkluderende og aksepterende og fremmer gode forutsetninger for motivasjon; gi eleven følelsen av å mestre, eleven er ikke i faresonen, men lovende, forutsigbarhet/trygghet, kontroll, medbestemmelse, og støtte og anerkjennelse i læringsprosessen. Skolen må ha et godt system som kartlegger leseferdigheten hos alle elevene en gang i året, og følger opp med leseutvikling hos de elevene som trenger det. Kompetente lærere er en selvfølge, og ledelsen må sette krav. Skolen må ha en handlingsplan som inneholder systematisk vurdering av tiltak, ha varierte metoder og tiltak, godt skole/hjem samarbeid og et systematisk arbeid for å tilpasse og tilrettelegge undervisningen. Elever med dysleksi skal så ha individuelle opplæringsplaner (ITP), som inneholder konkrete mål, og hvordan eleven skal kunne nå målet (konkrete tiltak). Den dysleksivennlige lærer og klasseromDet er mye som kan tilrettelegges og tilpasses innenfor klasserommet slik at eleven ikke blir tatt ut av ordinær klasse. Den dysleksivennlige lærer må ha krav til egen metodikk og bevissthet om dette, krav til elven med dysleksi (mange dyslektikere blir undervurdert), nulltoleranse for mangelfullt læringsutbytte, og et trygt læringsmiljø. Med et trygt læringsmiljø menes at eleven f. eks ikke skal måtte grue seg for høytlesning, men føler trygghet rundt egen deltakelse. Dette kan enkelt gjøres gjennom enighet og avtaler med eleven. For at elever med dysleksi lettere skal fungere i et klasserom er det nødvendig at man starter med å strukturere timen, hva skal læres og hvordan klassen skal jobbe. Når man underviser bruker man korte setninger, gjentar viktige utsagn, forklarer nye ord/begreper, forklarer ting på flere måter og sjekker forståelsen ved å få elevene til å gjenfortelle. Dette er helt nødvendig for noen, men hensiktsmessing og bra for alle elever. Det burde derfor ikke være noe problem i en vanlig klasse. Elever lærer på forskjellige måter, det er derfor viktig å bruke ulike innlæringskanaler. Hvordan lærer eleven? Man kan ta utgangspunkt i VAKT; visuelt, auditivt, kinestetisk og taktilt. Dette er også noe som omhandler alle elever i et klasserom.Bruk av data kan være et veldig nyttig verktøy for dyslektikere. Da er det viktig at læreren kjenner til de hjelpemidlene som finnes gjennom bruk av IKT, som kunstig tale og ulike retteprogrammer utviklet for dyslektikere. Det er også viktig at læreren ikke er redd for å kompensere for tidlig. I klasserommet bør elever med dysleksi sitte sammen med elever som gjerne vil hjelpe, som kan gjenta lærerens instruksjoner. Det er viktig at det er ro i klassen, og at det er lett å finne informasjon. Lekseplaner og ulike beskjeder bør henge lett synlig. Klasserommet bør være organisert støttende mot repetisjon og varierte innlæringsmetoder. Skole/hjem samarbeid er en veldig viktig faktor. Det er viktig når man skal hjelpe eleven og strukturere skolehverdagen, og når det kommer til lekser og leksehjelp. Dysleksi er en arvelig komponent, så har du en elev med dysleksi er det ofte at flere i familien også er dyslektikere. Foreldre kan være en stor ressurs, og hjelpe til med å følge opp eleven. Elever med tilpassa opplæring trenger også tilpassa lekser. Her kan foreldrene hjelpe til å se om leksene er rett tilpasset for eleven gjennom hvordan eleven mestrer leksene. Det er også ulike typer lekser;
- Paratkunnskaper (utenatlæring) som alfabetet og gangetabellen
- Ferdigheter (lese, skrive, fortelle, snakke, foredrag, IKT, regning)
- Informasjonskunnskaper (samfunnsfag, norsk, matte, engelsk, naturfag)
Det er mange lærere som tenker at de skal slå to fluer i en smekk som slår sammen ferdighetslæring og informasjonslæring, som f. eks lesetrening og samfunnsfag, eller historieoppgave og skrivetrening. Dette er ikke hensiktsmessig for elever med dysleksi. Ferdighetene må læres for seg, og for at lesetrenging skal være motiverende må den være morsom og engasjerende. Informasjonskunnskaper kan f. eks tilegnes gjennom kunstig tale og bilder. Suksessfaktorer for elever med dysleksi er; Struktur, kunnskap, respekt og deltakelse!
