Den flerkulturelle skolen
09.04.08
Vi tok i hovedsak for oss disse grunnleggende begreper;
- Migrasjon
• Identitet
• Kulturforståelse
• Innlemmingsstrategier
• Foreldresamarbeid i en flerkulturell skole
Den norske skole i dag er sammensatt av barn fra alle mulige kulturer, religioner og land over hele verden, og alle skal vi fungere sammen i et godt fellesskap og læringsmiljø. Alle har rett til å være andreledes, og det er lærerens ansvar å ivareta den retten i en klasse. Mangfold og forskjeller må ses på som ressurser, fremfor svakheter, og den gode lærer vet å utnytte disse ressursene slik at alle føler at de har noe å bidra med. Kunnskapsdepartementet uttrykker det slik;
• En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutvikling
• De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet
Strategiplanen ”likeverdig opplæring i praksis”, har blitt utarbeidet for å nå disse målene. Den inneholder strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009.
Planen inneholder fem hovedmål;
- bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder
- bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever
- øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring
- øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning
- bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne
Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak, og en viktig del av satsningen blir å undersøke og kartlegge måloppnåelsen på de ulike områdene.
For å være best mulig forberedt på å ta i mot og forstå minoritetsspråklige er det en viktig del å vite årsakene til innvandring. For mange er innvandring til Norge et resultat av flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig. Dette setter klart spor hos barna og gjør at de i ulike situasjoner vil reagere annerledes enn man er vandt. 2,5 prosent av befolkningen i Norge har flyktningbakgrunn, det utgjør 117000 personer. 74 prosent av flyktningene har kommet fra land i den tredje verden, mens 25 prosent fra Øst-Europa. Det er flest flyktninger fra Irak og Somalia. Andre årsaker kan være gjenforening, utdanning og arbeidsmuligheter.
Migrasjonsprosessen kan være en vanskelig prosess for mange. En ting som ofte kommer opp når man kommer til det nye landet er spørsmålet om identitet. Hvis man integreres for mye i det nye samfunnet, vil man da miste sin identitet? Har man bare en identitet, eller kan man ha flere? Er identitet noe som er fast i selvet, eller noe ustabilt og skiftende? Identitetsbegrepet inneholder så mangt, og identitetsfølelse avgjøres av mange ulike faktorer. Vi har individuell identitet, som er hvordan en person oppfatter seg selv. Men vi har også kollektive identiteter som omhandler hvilke grupper en person føler seg knyttet til. Ulike grupper man kan føle tilhørighet under er religion, etnisk opprinnelse, klassen, alder og kjønn. Når man kommer til et annet land føler mange at deres religiøse og etniske tilhørighet er truet, og mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som er truet. Det kan føles som man taper deler eller hele sin tilhørighet ved å skifte språk, navn, klesdrakt, matvaner, tradisjoner og religiøse markeringer. Dette er punkter som hører til under kulturbegrepet, som omfatter både ytre og indre kjennetegn. Kultur viser hva en person har fått med seg fra forrige den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering hele tiden er i forandring.
Det er lærerens oppgave og legge til rette for at disse elevene blir inkludert i klassen og skolen, tross av ulikheter i kultur. Læreren skal legge til rette for at elevene føler at de kan være seg selv, og ta vare på sin identitet og kultur, samtidig som eleven skal integreres i det norske samfunn. Dette kan være en meget krevende oppgave, som krever at læreren har visse forkunnskaper. Ulike innlemmingsstrategier kan være;
- Segregering
- Assimilering
- Integrering
- Inkludering
Men hvilken gir best resultat? Hvordan lykkes innvandrerbarna? Det har blitt gjort internasjonale undersøkelser med 13 deltakerland, deriblant Norge. Undersøkelsen viser fire ulike ”typer;
- Den etniske typen
Dette er ungdom som først og fremst holder seg til sin opprinelige kultur. De snakker sitt eget språk, har venner fra egen etniske gruppe og behersker ofte vertssamfunnets språk dårlig. Den etniske typen scorer bra på psykisk helse, men dårlig når det gjelder tilpasning på skolen og i samfunnet for øvrig. 29,5 prosent.
- Den nasjonale typen
Dette er de som går helt opp i den nye nasjonale identiteten, men på bekostning av den opprinnelige kulturen. De bryr seg lite om familien, snakker så å si bare vertslandets språk og er utelukkende sammen med kamerater fra det nye landet. Men de scorer ikke høyt på livskvalitet, og greier seg heller ikke spesielt bra. 14,6 prosent
- Den diffuse typen
Verst ute å kjøre er den diffuse typen som verken kjenner seg hjemme i foreldrenes kultur, eller i den norske. Denne gruppen scorer lavt både på livskvalitet og skoletilpasning. De mangler etnisk identitet, og risikerer å utvikle antisosial atferd. De har liten kontakt med foreldrenes tradisjon, men er også negative til det nye landet. For eksempel behersker de språket dårlig. Dette er ungdommer som kan få atferdsproblemer og som ofte sliter med dårlig psykisk helse. 27,1 prosent.
- Integreringstypen
Dette er den største gruppen, som jevnt over klarer seg bra. Dette er ungdom som respekterer sine foreldre, men som også tilpasser seg og bruker det nye landets kultur. De velger seg det beste fra begge verdener, og scorer høyt på selvtillit, tilpasning og livskvalitet. Nesten halvparten av de 8000 ungdommene tilhører denne gruppen. I Norge derimot, gjelder det bare rundt 28,5 prosent.
En viktig del av arbeidet i skolen for inkludering og integrering av minoritetsspråklige er foreldresamarbeid.
”Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn” (Generell del K-06)
Dessuten viser forskning at samarbeidet mellom hjem og skole gir;
- Positive resultat for eleven
- Positive resultater for foreldrene
- Positive resultater for skolene
Støtte og hjelp fra foreldrene er viktigere for skolemotivasjon enn sosial klasse, foreldrenes utdanningsnivå og foreldrenes intellektuelle interesser. Dessuten kan foreldre være en viktig kilde til informasjon og kunnskap om den kulturen eleven har med seg. Det er viktig å huske på at det er foreldrene som til syvende og sist bestemmer over sitt barn, og da er det viktig med et nært og godt forhold basert på tillit og respekt slik at man sammen kan utarbeide det tilbudet som er best mulig for eleven. FUG–prosjektet ”minoritetsspråklige foreldre – en ressurs” viser at der hvor skolen ser på foreldrene som en ressurs og har positive holdninger til hjem – skole samarbeidet, blir læringsmiljøet på skolen bedre, og elevene lærer mer. Ulike tiltak som har blitt iverksatt gjennom prosjektet og vist positive utviklinger er;
• Velkomstsamtale
• Kartotekkort – egne opplysninger for minoritetsspråklige
• Vektlegger muntlig kontakt – telefonen og ”åpen kontordør”
• Bruk av tospråklige assistenter
• Egne foreldremøter – eller spesiell tilrettelegging for minoritetsspråklige
• Samarbeid med helsesøster
• Synliggjøring av mangfold
• Systematisk språktrening
• Overgang barnehage / skole og ulike skoleslag
• Leseprosjekt barnehage/
• 5. klasse
• Ressursgruppe barneskole/
• Ungdomsskole
Det er utrolig fint å få informasjon og kunnskap om slike temaer, da de er meget sentrale i norsk skole i dag. Jeg mener det er viktig og hjelper til med å skape en holdningsendring fra noe negativt til at vi ser dette som en stor ressurs. Det er også fint å vite om ulike tiltak som har fungert godt andre steder, slik at man har noen ”verktøy” å benytte seg av når man selv møter dette.
