Den flerkulturelle skolen

En inkluderende skole og et tverrfaglig samarbeid   

For å bli inkludert i en klasse må man først og fremst være tilstede i klassen. For at elever med begrensninger skal bli inkludert må fokuset være like stort på de andre barna slik at de får ”kompetanse” til å være sammen med disse barna. Rundt barn med ulike begrensninger finnes ofte mange ulike hjelpeapparater og helsetjenester. Disse kan være med på å hindre at barna får være tilstede i klassen og bli inkludert. Avtaler og timer foregår som regel mellom 09.00-15.00 da barnet skulle vært på skolen. Man kan se på dette fra to perspektiver;

• Mestringsperspektiv

Hva er viktig i livet til den personen det gjelder? Hva kan han/hun klare? Hva med det sosiale? Hvor stor plass skal deltakelse ha?

• Terapi, behandling, trening

 

Barn med funksjonshemninger blir ”hjulpet” ut av det sosiale. Når flere hjelpeapparater fungerer rundt en person er det helt nødvendig at det er samarbeid mellom disse. Det er også viktig at foreldre får komme på banen her, og ikke føler at ulike sosialiseringsarenaer, da spesielt barnehage og skole, må konkurrere med hjelpeapparatene. Foreldre med barn som er annerledes største frykt er at barnet deres blir ensom, deprimert, isolert, ikke har noen venner og mangler kontakt med andre. Det de ønsker er normalisering, være i jobb, godt barnehage/skole tilbud, opprettholde kontakt med venner og familie, hobbyer og fritid, ferier og å ha kontakt med andre barn. Barn med større funksjonshemninger har ofte mange ulike hjelpeapparater rundt seg, og det å få plass til alle disse samtidig som barnet skal sosialiseres og inkluderes i samfunnet oppleves av mange som et stort problem. Men hva skal velges bort? Hvordan skal man prioritere? Og hvordan skal man utvikle barn/barn kontakt i hverdagen? Det er viktig å lytte til barnet selv når det kommer til disse spørsmålene. Barnet har rett til å velge selv og bestemme over egen fritid. I noen tilfeller er hjelpeapparatets rolle så fremtredende at barnet går fra selvstendighet til lært hjelpeløshet.

 

Tre perspektiver av inkludering;

• Individperspektivet

PP-tjenesten, tester, behandling, mestring

• Aktørperspektivet
• Kontekstperspektivet

Klasserom, skolegård, læringsmiljø og lignende.

 

Disse tre perspektivene må henge sammen for at det skal bli en riktig balanse for personene det gjelder. Det er utfordringer både i forhold til individ og kontekst. For at konteksten skal være god kreves det stor bevissthet lærer og skole, men også foreldre. Det kreves også deltakelse og kompetanse. Elevene selv kan også ofte ha mye å si oss på kontekstnivå. Tilpassning av undervisningen for alle slik at det er mulig å delta i klassefellesskapet. Det finnes mange ressurser og muligheter innenfor eget klasserom. Er det f. eks en elev som ikke har motorikk til å skrive men helt fint kan snakke, kan denne eleven jobbe sammen med en elev som trenger skrivetrening, hvor da den ene dikterer og den andre skriver. Noen elever bruker mekanisk stemme i undervisningen. Dette kan de andre elevene i klassen være med på å lage. På denne måten vil tilpassningen være hensiktsmessig for begge parter, hvor alle får et utbytte, samtidig som det er med på å gi toleranse og gode holdninger. Elevene lærer at selv om en er født med ulike begrensinger, trenger man ikke være en begrensing for andre rundt seg, alle har noe å bidra med.